Work

Entusiastene på Tools for Working Wood har begynte et prosjekt med å trykke opp gamle nummer av tidsskriftet Work fra 1889.  Tidsskriftet kom ut ukentlig, og var en slags Make for 1890-tallet.  Det er masse spennende å finne der, og bare annonsene er verdt en titt.

Slipeforsøk #2

I helga ble det ikke gjort så mye, men jeg fikk i alle fall slipt et stemjern.  Samme fremgangsmåte som forrige post.  Det ble skarpt og fint, og hele prosessen er jo lettvinn.

Jeg begynte også å lage noen bein til plata som fresen henger i, men stoppet og vurderte om jeg heller skal lage en helt ny plate i stedet for å lage verdens minste fresebord.  Vi får se.

Og så malte jeg litt skapdører.  Konstruksjonsfinéren jeg brukte er litt grov, og det kreves en del arbeid for å få det glatt.  Spørs om jeg ikke skulle brukt 9 mm MDF som ble anbefalt.  Grunnen til at jeg brukte kryssfinér var at det var lagervare hos trelasten, mens MDF ikke var bestillingsvare.

Slipeforsøk #1

Så jeg prøvde Clas Ohlson-bryna mi og denne dingsen:

Jeg tok bladet til slettehøvelen min (inntil nylig min eneste høvel) og ga den en runde.  Jeg brukte Lansky slipeolje på bryna, og festet høvelbladet i 30 grader vinkel.  Først slipte jeg forresten baksiden av bladet med en tre-fire tak.  Så snudde jeg bladet igjen, og slipte på grovsiden av bryna til jeg kunne kjenne en grad på motsatt side av eggen.  Jeg tok av graden, og snudde bladet igjen, og snudde så bryna til den fine siden.  Jeg slipte på den fine side helt til jeg igjen kunne kjenne en grad, som jeg tok av.  Så endret jeg vinkelen til 25 grader, og slipte en tre-fire tak igjen på den fine siden, og et tak på baksiden av jernet. 

Når jeg holdt eggen opp mot lyset, så syntes det tydelig på den at den hadde blitt slipt.

Etter å ha montert sammen høvelen igjen, så syntes jeg ikke det var all verdens forbedring.  Etter å ha snudd bladet over til å ligge riktig vei igjen var det derimot stor forskjell... :)

Alt i alt en suksesshistorie for min del.  Det tok ikke mange minuttene med sliping.

I helga skal mine to (!) stemjern få seg en runde også.

Ny bordsag!

Jeg har kjøpt ny bordsag!  Den gamle, upresise byggsaga blir nå pensjonert til fordel for denne brukte "proffsaga", en Elektra Beckum KGT 500:

En ting som er litt spesielt med den er at man kan vippe rundt bordet og gjøre den om til kappsag:

Jeg tror vel ikke at det bare er fordeler med dette.  Høyden på bladet ser ut til å være mindre enn optimal.

Men saga er solid, presis og skjærer godt og rett.  Bladet som fulgte med var fintannet og lager nydelige snitt i finer i alle fall.

Sporene i bordet er forresten ikke T-spor, men slike svalehalespor:

Siden saga er beregnet på proffmarkedet så får man fremdeles kjøpt reservedeler og tilbehør til den.  Jeg har allerede funnet flere "kjekt å ha"-ting, men verktøybudsjettet røk på innkjøpet, så jeg får vel ta det med ro en stund...

Hvordan et fresebord også kan lages

Mitt improviserte fresebord fra forrige uke ser ikke så bra ut i forhold til denne saken fra bruker luminaire29 på YouTube:

Bord i støpejern, og en nydelig tillaget heve-og-senkemekanisme.

Fresebord

Jeg har laget et provisorisk fresebord.  Det består av en plate med "tilhengerfinér" (trodde det het kombifinér, men det har Google aldri hørt om) som er glatt på overflaten.  Jeg freste ned en grop like stor som fresens såle, og lot det være igjen like mye materiale som glideflaten på fresen.

Så demonterte jeg glidesålen på fresen, og laget hullmønster i platen med den som mal.  Skruehullene forsenket jeg, og så monterte jeg håndoverfresen underfra.  Se bildene:

Som gjerde har jeg to tvinger og en lekt.  På-knappen er ekspertmessig tilpasset av en bit hesjetråd.

Systemet fungerer egentlig helt greit nok.  Det er småkronglete å få justert høyden på fresen, men prisen er det lite å si på.

Grunnen til at jeg trengte et fresebord var for å lage dette prosjektet fra Gjør Det Selv.  Det er altså en forhøyning av skap.  Fruen mente kjøkkenskapene trengte å forhøyes opp til taket, så da gjør jeg et forsøk på det.  Så å frese 4 x 250 cm var en del enklere med fresebord enn med håndoverfres.

Mer hyllesnekkerier

Jeg har fått kappet til og skrudd sammen hylla nå.  Sammenføyningene er med lommehull, så det gikk veldig for og greit.  Det viser seg at mine forsøk på å få rette og like kutt med håndsirkelsag ikke har gått riktig så bra som jeg kunne håpe.  En millimeter eller to med avvik per hylla vises faktisk litt på det ferdige produktet.

Siden hylla er laget av konstruksjonsfinér så er det litt luftlommer og slikt i den.  Jeg har bestemt meg for å kante framsiden med eik.  Så jeg handlet inn et bord hos den lokale trelasten (Stiltre på Kongsberg) og fikk en kompis til å hjelpe meg med retting og saging:

Baksiden av hylla er 4 mm kryssfinér.

Så per dags dato mangler jeg en sokkel og et par av eikelistene, samt grunnarbeid og maling.

Ny bok

I posten i går fikk jeg Workbenches: From Design and Theory to Construction and Use av Christopher Schwarz:

Dette er boka som anbefales alle steder når det snakkes om å bygge høvelbenk.  Jeg har bare fått lest litt av den, men foreløpig virker det veldig bra.  Jeg like spesielt måten han går gjennom bruksområdene på, en teknikk som kalles "use cases" i min daglige jobb...

Jeg kommer tilbake med mer når jeg har fått lest boka.

Bokhylle

Jeg begynte på en bokhylle i helga.  Den består av 19 mm finér.  Finéren er fra byggvaren, og er vel konstruksjonsmateriale, ikke møbelemne, så kantene ble litt så som så.  Jeg har handlet inn et bord med eik, som jeg skal lage noen lister til å kante hyllene med.

Sammenføyningene er lommehull.  Det er litt begrenset presisjon jeg får med håndsirkelsag, men alt i alt får det vel "godkjent" foreløpig.  Jeg skal forsøke å få lagt ut noen bilder også.

Hylla skal passe et bestemt sted på et barnerom, så det går ikke med hyllevare.

Slipemidler

Da har jeg handlet litt slipemidler for å få skikk på stemjernene og høvelknivene mine.  Jeg leste om forskjellige systemer til øyet ble stort og vått, og endte opp med kanskje det aller enkleste: Bryne fra Clas Ohlson.  Samt en slik bryneguide fra WWW Verktøy AS, da jeg ikke har øyemål eller erfaring nok til å holde vinkelen slik den bør være på frihånd.  Bryne til 39,- og bryneguide til 45,- er jo i alle fall billigere enn maks-løsningen med en slik Tormek T-7 til 5000...

I tillegg handlet jeg litt brynepasta og skal finne en skinnbit å bruke det med for å få den siste finishen på eggen.

Så gjenstår det å se hvordan det virker.

Veien videre

Jeg skal prøve å oppdatere bloggen hver mandag (eller oftere om jeg har noe å melde).

Så dagens dilemma: Jeg har jo begrenset med ressurser å bruke på min nyfunne hobby, siden barna skal ha både mat og klær.  De to største utfordringene i øyeblikket er at verktøyet mitt begynner å bli sløvt, og at jeg ikke har en ordentlig benk.  Hva skal jeg ordne først?  Å få slipt og høvler og stemjern tror jeg kanskje er første prioritet, men først må jeg finne ut hva jeg trenger av utstyr.

Markedet for slipeutstyr innebærer alt fra ei bryne til 39,- på Clas Ohlson, til avanserte systemer til mangfoldige tusener.  I løpet av uka skal jeg forsøke å finne ut hva jeg trenger, og evt. bestille.

Når det gjelder arbeidsbenk så har jeg et par idéer i bakhodet.  Jeg skal skrive et eget innlegg om det etter hvert.  Men om noen skulle ha en brukt høvelbenk å selge meg billig i mellomtiden så skal jeg revurdere...

Litteratur om trearbeid

Jeg har som regel en litt teoretisk tilnærming til ting, så før jeg prøver noe nytt så har jeg gjerne lest side opp og side ned.  Nettet er smekk fullt av blogger, fora og hjemmesider om trearbeid, men det meste er på andre språk.  Men jeg har i alle fall ervervet meg to norskspråklige bøker, selv om de begge er oversatt.

Den første er Teknolgosk forlags store snekkerbok av Ernest Scott på 248 sider i stort format:

Den forsøker å ta for seg alt av teknikker for tømrere og snekkere.  Originalutgaven er nok noen år gammel, men de fleste teknikkene de lærer bort er jo tusenvis av år gamle.  Det er gode illustrasjoner og omfattende materiale.  Etter jeg har prøvd meg litt mer skal jeg komme tilbake med en anmeldelse av boka.

Den andre er Sammenføyning av tre av Terrie Noll.  Den er på 192 sider, og i ganske lite format med spiralbundet rygg.  Den er grei å konsultere da den ligger oppslått på en benk.

Denne har veldig tydelige og fine illustrasjoner.  Teknikkene virker å være beskrevet greit.  Jeg har prøvd meg på svalehalesink i følge denne boka, og etter litt knoting fikk jeg det til.  Jeg skal etter hvert komme tilbake til en anmeldelse av denne også.

Tilbake i (sløyd)salen

I fjor, i en alder av 37 år, bestemte jeg meg for å dra nytte av gamle ferdigheter i tresløyd.  Det er vel som å sykle, tenkte jeg, men det er det jo ikke...  Jeg skal bruke denne bloggen til å journalføre min reise tilbake i sløydsalen.  Om noen vil henge med, så er det trivelig.

Og så vil jeg bare beklage tittelen på innlegget.  Jeg irriterer meg vanligvis over at journalister bruker dårlige ordspill, og så klarte jeg ikke å motstå det selv!