Entusiastene på Tools for Working Wood har begynte et prosjekt med å trykke opp gamle nummer av tidsskriftet Work fra 1889. Tidsskriftet kom ut ukentlig, og var en slags Make for 1890-tallet. Det er masse spennende å finne der, og bare annonsene er verdt en titt.
Lage treflis - tilbake på sløyden
fredag 23. mars 2012
mandag 12. mars 2012
Slipeforsøk #2
I helga ble det ikke gjort så mye, men jeg fikk i alle fall slipt et stemjern. Samme fremgangsmåte som forrige post. Det ble skarpt og fint, og hele prosessen er jo lettvinn.
Jeg begynte også å lage noen bein til plata som fresen henger i, men stoppet og vurderte om jeg heller skal lage en helt ny plate i stedet for å lage verdens minste fresebord. Vi får se.
Og så malte jeg litt skapdører. Konstruksjonsfinéren jeg brukte er litt grov, og det kreves en del arbeid for å få det glatt. Spørs om jeg ikke skulle brukt 9 mm MDF som ble anbefalt. Grunnen til at jeg brukte kryssfinér var at det var lagervare hos trelasten, mens MDF ikke var bestillingsvare.
Jeg begynte også å lage noen bein til plata som fresen henger i, men stoppet og vurderte om jeg heller skal lage en helt ny plate i stedet for å lage verdens minste fresebord. Vi får se.
Og så malte jeg litt skapdører. Konstruksjonsfinéren jeg brukte er litt grov, og det kreves en del arbeid for å få det glatt. Spørs om jeg ikke skulle brukt 9 mm MDF som ble anbefalt. Grunnen til at jeg brukte kryssfinér var at det var lagervare hos trelasten, mens MDF ikke var bestillingsvare.
fredag 9. mars 2012
Slipeforsøk #1
Så jeg prøvde Clas Ohlson-bryna mi og denne dingsen:
Jeg tok bladet til slettehøvelen min (inntil nylig min eneste høvel) og ga den en runde. Jeg brukte Lansky slipeolje på bryna, og festet høvelbladet i 30 grader vinkel. Først slipte jeg forresten baksiden av bladet med en tre-fire tak. Så snudde jeg bladet igjen, og slipte på grovsiden av bryna til jeg kunne kjenne en grad på motsatt side av eggen. Jeg tok av graden, og snudde bladet igjen, og snudde så bryna til den fine siden. Jeg slipte på den fine side helt til jeg igjen kunne kjenne en grad, som jeg tok av. Så endret jeg vinkelen til 25 grader, og slipte en tre-fire tak igjen på den fine siden, og et tak på baksiden av jernet.
Når jeg holdt eggen opp mot lyset, så syntes det tydelig på den at den hadde blitt slipt.
Etter å ha montert sammen høvelen igjen, så syntes jeg ikke det var all verdens forbedring. Etter å ha snudd bladet over til å ligge riktig vei igjen var det derimot stor forskjell... :)
Alt i alt en suksesshistorie for min del. Det tok ikke mange minuttene med sliping.
I helga skal mine to (!) stemjern få seg en runde også.
Jeg tok bladet til slettehøvelen min (inntil nylig min eneste høvel) og ga den en runde. Jeg brukte Lansky slipeolje på bryna, og festet høvelbladet i 30 grader vinkel. Først slipte jeg forresten baksiden av bladet med en tre-fire tak. Så snudde jeg bladet igjen, og slipte på grovsiden av bryna til jeg kunne kjenne en grad på motsatt side av eggen. Jeg tok av graden, og snudde bladet igjen, og snudde så bryna til den fine siden. Jeg slipte på den fine side helt til jeg igjen kunne kjenne en grad, som jeg tok av. Så endret jeg vinkelen til 25 grader, og slipte en tre-fire tak igjen på den fine siden, og et tak på baksiden av jernet.
Når jeg holdt eggen opp mot lyset, så syntes det tydelig på den at den hadde blitt slipt.
Etter å ha montert sammen høvelen igjen, så syntes jeg ikke det var all verdens forbedring. Etter å ha snudd bladet over til å ligge riktig vei igjen var det derimot stor forskjell... :)
Alt i alt en suksesshistorie for min del. Det tok ikke mange minuttene med sliping.
I helga skal mine to (!) stemjern få seg en runde også.
søndag 4. mars 2012
Ny bordsag!
Jeg har kjøpt ny bordsag! Den gamle, upresise byggsaga blir nå pensjonert til fordel for denne brukte "proffsaga", en Elektra Beckum KGT 500:
Jeg tror vel ikke at det bare er fordeler med dette. Høyden på bladet ser ut til å være mindre enn optimal.
Men saga er solid, presis og skjærer godt og rett. Bladet som fulgte med var fintannet og lager nydelige snitt i finer i alle fall.
Sporene i bordet er forresten ikke T-spor, men slike svalehalespor:
En ting som er litt spesielt med den er at man kan vippe rundt bordet og gjøre den om til kappsag:
Jeg tror vel ikke at det bare er fordeler med dette. Høyden på bladet ser ut til å være mindre enn optimal.
Men saga er solid, presis og skjærer godt og rett. Bladet som fulgte med var fintannet og lager nydelige snitt i finer i alle fall.
Sporene i bordet er forresten ikke T-spor, men slike svalehalespor:
Siden saga er beregnet på proffmarkedet så får man fremdeles kjøpt reservedeler og tilbehør til den. Jeg har allerede funnet flere "kjekt å ha"-ting, men verktøybudsjettet røk på innkjøpet, så jeg får vel ta det med ro en stund...
Hvordan et fresebord også kan lages
Mitt improviserte fresebord fra forrige uke ser ikke så bra ut i forhold til denne saken fra bruker luminaire29 på YouTube:
Bord i støpejern, og en nydelig tillaget heve-og-senkemekanisme.
Bord i støpejern, og en nydelig tillaget heve-og-senkemekanisme.
søndag 26. februar 2012
Fresebord
Jeg har laget et provisorisk fresebord. Det består av en plate med "tilhengerfinér" (trodde det het kombifinér, men det har Google aldri hørt om) som er glatt på overflaten. Jeg freste ned en grop like stor som fresens såle, og lot det være igjen like mye materiale som glideflaten på fresen.
Så demonterte jeg glidesålen på fresen, og laget hullmønster i platen med den som mal. Skruehullene forsenket jeg, og så monterte jeg håndoverfresen underfra. Se bildene:
Som gjerde har jeg to tvinger og en lekt. På-knappen er ekspertmessig tilpasset av en bit hesjetråd.
Systemet fungerer egentlig helt greit nok. Det er småkronglete å få justert høyden på fresen, men prisen er det lite å si på.
Grunnen til at jeg trengte et fresebord var for å lage dette prosjektet fra Gjør Det Selv. Det er altså en forhøyning av skap. Fruen mente kjøkkenskapene trengte å forhøyes opp til taket, så da gjør jeg et forsøk på det. Så å frese 4 x 250 cm var en del enklere med fresebord enn med håndoverfres.
Så demonterte jeg glidesålen på fresen, og laget hullmønster i platen med den som mal. Skruehullene forsenket jeg, og så monterte jeg håndoverfresen underfra. Se bildene:
Som gjerde har jeg to tvinger og en lekt. På-knappen er ekspertmessig tilpasset av en bit hesjetråd.
Systemet fungerer egentlig helt greit nok. Det er småkronglete å få justert høyden på fresen, men prisen er det lite å si på.
Grunnen til at jeg trengte et fresebord var for å lage dette prosjektet fra Gjør Det Selv. Det er altså en forhøyning av skap. Fruen mente kjøkkenskapene trengte å forhøyes opp til taket, så da gjør jeg et forsøk på det. Så å frese 4 x 250 cm var en del enklere med fresebord enn med håndoverfres.
mandag 20. februar 2012
Mer hyllesnekkerier
Jeg har fått kappet til og skrudd sammen hylla nå. Sammenføyningene er med lommehull, så det gikk veldig for og greit. Det viser seg at mine forsøk på å få rette og like kutt med håndsirkelsag ikke har gått riktig så bra som jeg kunne håpe. En millimeter eller to med avvik per hylla vises faktisk litt på det ferdige produktet.
Siden hylla er laget av konstruksjonsfinér så er det litt luftlommer og slikt i den. Jeg har bestemt meg for å kante framsiden med eik. Så jeg handlet inn et bord hos den lokale trelasten (Stiltre på Kongsberg) og fikk en kompis til å hjelpe meg med retting og saging:
Baksiden av hylla er 4 mm kryssfinér.
Så per dags dato mangler jeg en sokkel og et par av eikelistene, samt grunnarbeid og maling.
Siden hylla er laget av konstruksjonsfinér så er det litt luftlommer og slikt i den. Jeg har bestemt meg for å kante framsiden med eik. Så jeg handlet inn et bord hos den lokale trelasten (Stiltre på Kongsberg) og fikk en kompis til å hjelpe meg med retting og saging:
Baksiden av hylla er 4 mm kryssfinér.
Så per dags dato mangler jeg en sokkel og et par av eikelistene, samt grunnarbeid og maling.
Abonner på:
Innlegg (Atom)